Slik nedbetaler du lån på best mulig måte

Slik nedbetaler du lån på best mulig måte

De aller fleste av oss har en eller annen form for gjeld. Det kan være at man har lån knyttet til kjøp av bolig og bil, forbrukslån eller at man har benyttet kredittramme på kredittkortene. Til felles har de at man har lånt penger og dette må betales tilbake i henhold til vilkårene. 

Hallgeir Kvadsheim kjent fra blant annet Luksusfellen har uttalt at Nordmenn generelt er gode til å betale ned på gjelden sin og da spesielt i gode økonomiske tider. Men da gjenstår spørsmålet; hvordan kvitter man seg raskest mulig med gjelden?

Les mer: Refinansiering med betalingsanmerkning

To alternativer for å bli kvitt gjelden

Når økonomer og andre fagfolk blir stilt spørsmål om hvordan de anbefaler at man kvitter seg med gjeld er det spesielt to metoder de referer til. Disse er snøskred-metoden og snøballmetoden. Vi skal derfor se litt nærmere på hva de to metodene innebærer og hva som utgjør forskjellen på disse to favorittene blant økonomene. 

  • Snøballmetoden – Denne metoden går ut på at man hele tiden innfrir det minste beløpet og dermed systematisk minsker antall kreditorer man har utestående beløp hos. Dette kan gjerne være den mest motiverende fremgangsmåten ettersom man fysisk ser at utestående lån forsvinner fra privatøkonomien. Dette gjør gjerne at de største lånene med høyeste rentekostnader gjenstår til slutt og er derfor det mest kostbare alternativet av våre to metoder i denne artikkelen. Det er dog en svært ryddig måte å systematisk nedbetale kreditorer og du jobber deg gjennom gjelden et kort eller lån om gangen slik at du etterhvert slipper forholde deg til mer enn en kreditor og det største kravet.
  • Snøskred-metoden – Selv om det er mye av de samme utgangspunktene i de to fremgangsmåtene er snøskred-metoden det mest kostnadseffektive for å bli kvitt gjelden din. Denne metoden går ut på at man hele tiden innfrir det dyreste lånet først, spesielt om du sitter på flere forskjellige lån eller former for kreditt. Dette sikrer at du hele tiden jobber med å innfri det lånet som har de høyeste omkostninger, helst i form av effektiv rente og på den måten forhindrer at du pådrar deg unødvendig høye rentekostnader mens du innfrir gjelden.
  • I henhold til anbefalinger fra økonomene betaler man i de aller fleste tilfeller ned gjelden i denne rekkefølgen:

  1. Kredittkortgjeld
  2. Forbrukslån
  3. Billån
  4. Boliglån
  5. Studielån

På denne måten kvitter du deg først med dyre smålån med høy effektiv rente og sitter til slutt igjen med lån med sikkerhet, samt studielån som gjerne har marginal rente fra offentlige låneordninger. Uansett hvem av metodene du måtte velge å gå for er det viktig at man utarbeider en plan og holder seg til den fram til gjelden er innfridd. Gir man seg halvveis vil det være lite gunstig og man kan raskt havne bakpå med betalinger igjen. 

Hvilken metode er best egnet til å bli gjeldsfri?

Det mange kanskje lurer på er hvilken metode som faktisk er gunstig å velge, men der er økonomene og forskningen vidt uenige. Økonomene anbefaler nemlig at man hele tiden jobber med det lånet som har høyest rente, før man deretter betaler ned på det lånet som har nest høyest rente og fortsetter slik frem til man oppnår gjeldfri tilstand. 

Her stritter derimot forskningen litt imot og forskning foretatt av Remi Trudel publisert i HBR (Harvard Business review) viser at analyser gjort blant flere tusen kredittkort eiere. I forskingen kom det frem at de som betale ned et og et lån og startet med det minste hadde største sannsynlighet for å raskt betale ned gjelden sin. Noe som betyr at snøballmetoden var det mest effektive. 

Når det stilles spørsmål om hvorfor snøballmetoden er det mest effektive viser forskningen at mange opplevde det som mer motiverende å innfri de små lånene først og dermed raskt oppnå fremgang i innbetalingene sine. Dette gjorde at de holdt målet om å innfri gjelden oppe og i de aller fleste tilfeller endte opp med å kvitte seg med all utestående gjeld raskere enn de som hele tiden fokuserte på lånet med høyest rente. 

Feiltrinn du bør passe deg for

Det er få profilerte nordmenn som har så god innsyn i betalingsvanene til oss nordmenn som Luksusfellen programleder Hallgeir Kvadsheim. Han sier at til tross for at nordmenn er flinke til å betale ned på gjelden, prioriterer de gjerne feil lån når de får overskuddskapital og på den måten blir sittende med unødvendig gjeld for lenge. 

Som et eksempel trekker han frem skatteoppgjøret hvor nordmenn gjerne får igjen et stort eller middels beløp etter å ha betalt inn for mye skatt. Om vi går utifra at man mottar 25.000,- etter skatteoppgjøret viser tall at minst 10.000,- av dette vil gå til rent forbruk. Deretter vil mange gjerne velge å benytte resterende beløp til å betale ned på sin største gjeldspost: boliglånet. 

Dette til tross for at de aller fleste svarer at det de sliter mest med som sparemål er å bygge opp en tilstrekkelig bufferkonto, eller kvitte seg med dyre smålån og kredittkortgjeld. Det er denne typen feiltrinn som gjerne oppstår om man betaler ned på gjelden uten en strategi eller plan for hva man egentlig er ute etter. 15.000,- vil utgjøre en liten forskjell i totale kostnader på et boliglån, men kan utgjøre en stor forskjell om man kvitter seg med et kredittkort eller betaler ned 2-5 mnd avdrag på et forbrukslån. 

Bli kvitt gjelden raskt, men kontrollert

Vi kan derfor trekke konklusjonen at det har en verdi å bli kvitt gjeld raskt, men du bør være påpasselig med å ha en klar strategi før du bruker større beløp på tilbakebetaling av feil lån. Selv om et krav kan være lite har de gjerne termingebyr, omkostninger og rentekostnader. Det vil derfor alltid være lønnsomt å begynne med de små kravene og kvitte seg med disse raskest mulig, før man begynner på de store kostnadspostene og store gjeldsposter med lavere rentenivåer. Helt til slutt anbefaler vi at det alltid utarbeides en oversikt over utestående gjeld med aktuelle vilkår slik at du har kontroll på hvilket lån du bør fortsette med når du kvitter deg med et. 

Teamet bak Billån2
Anders
Anders er en erfaren artikkelforfatter med en solid journalistisk bakgrunn og spesialisering innen bank og finans. Han leverer innsiktsfullt innhold som gjør finansielle temaer forståelige og relevante for leserne.